Org.nr. 919 393 548   |   Utviklet av ”Nettskredderen Geir Moseng”   |   Ansvarlig:  Styrkar Wadsten   |   Sist oppdatert: 11.07.2018

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst >>>

NESSET

ETTERSØKSRING

Sporhund

Sporing er den mest vanlige søkeformen etter skadet hjortevilt. Hunden følger da det skadde hjorteviltets spor ved hjelp av sin luktesans. Sporingen foregår med lang line (6 - 10 meter). En sporhund som brukes på hjort og rådyr i mørke bør være spornøyaktig. Dette er spesielt fordelaktig når hund skal påvise blod og vominnhold.

For å forsikre seg om at ekvipasjen følger riktig spor i mørke, bruker vi Blue Star blodpåviser. Skadde dyr som blir forfulgt, vil normalt legge seg på et utsiktspunkt. Her kontrollerer de sine spor og trekker videre før ekvipasjen kommer i skudd possisjon. Under slike forhold er det  kun posteringer eller bruk av løshund/ overværshund som gir resultater.


Sporhund er derfor best egnet til å finne døde dyr, samt avklare skadeomfanget.
























Løshund

Løshund brukes på dagtid ved søk etter vanskelige skader på elg og hjort. Det er kun jaktpremierte hunder av elghundrasen (grå elghund eller jamthund ) vi bruker løs. Disse hunder har trening i å oppholde viltet i stålos inntil ettersøksjeger kommer i skuddposisjon.


Overværshund

Her bruker hundefører et ca 3 meter langt bånd, og ekvipasjen går mot vind eller "på siden av vinden" Dette krever også en erfaren ekvipasje som helst bør være kjent i terrenget - en krevende jaktform som forutsetter lydløse bevegelser uten at det skadde dyret oppdager deg. Hunder av elghund rasen er godt egnet som overværshund.


Jegerbo`s Odin lykkes etter 5 timers sporing.

 Grom går på overvær og leder føreren mot en skadet elgokse.